Artikler

Stisykling på Beitostølen

Fredrik og jeg møttes på Beitostølen en dag i juli. På tross av at vi begge er her i blant, så var dette første gang vi hadde anledning til å ta en sykkeltur. Dermed trengte vi tips til hvor vi burde legge turen. (Nederst i artikkelen finner du en video av turen.)

Bike Beitostølen

Bike Beitostølen

Bike Beitostølen er en bedrift som har satset mye på stibygging og kursing de siste årene. De utdanner terrengsykkel-instruktører, og de arrangerer kurs og turer for alle som er glad i å sykle. I tillegg er det mye fokus på stibygging. Bike Beitostølen bygger et nettverk av stier nær sentrum, som kalles Beitostølen Trail Arena. De bygger også stier lengre innover på fjellet. Turer og kurs annonserer de på sine facebook-sider. Vi tar en prat med Kasper fra Bike Beitostølen for å få vite litt om stiene som bygges.

Beitostølen Trail Arena

Beitostølen Trail Arena består av 10 forskjellige stier tilpasset forskjellig ferdighetsnivå. Ettersom vi skal sykle med elektrisk terrengsykkel, så nevner Kasper raskt sti nummer 7. Dette er en rødmerket sti som skal passe for viderekomne syklister. Denne stien var en etappe i fjorårets “80/20 Enduro” liga, og den burde være morsom å sykle med en emtb. Stien starter på toppen av Knausen og ender nesten helt nede i sentrum.

Beitostølen Trail Arena kart
Beitostølen Trail Arena - beskrivelse

Leie elektrisk terrengsykkel på Intersport

Vi var to syklister, men vi hadde bare med oss en sykkel, så vi trengte en til. Intersport ligger i sentrum, på nedsiden av slalåmbakken, som er en del av Beitostølen Trail Arena. De hadde en fulldempet emtb til utleie, og vi sikret oss denne. Det var en Trek Powerfly LT 4, tilsynelatende en 2019 modell, og den kostet oss 649kr for en dag inkludert hjelm.

Sykkelutleie hos Intersport
Leiesykkelen, slik så den ut før den ble returnert.

Garli-runden, grønn sti

Det var perfekt å starte turen fra sentrum. Det er tre trekk eller heis i bunnen av bakken, og vi syklet på innsiden av sykkelheisen til venstre. Vi så i ettertid at det går en grusvei opp litt lenger til venstre. Det hadde kanskje vært greiere å sykle grusveien, men det var uproblematisk, vi syklet jo elsykkel. Etter få minutters sykling hadde vi funnet Garli-runden. Dette er en tilrettelagt sti med lav vanskelighetsgrad. Det er en såkalt “grønn sti” som kategoriseres som lett.

Og joda, her var det lett å sykle. Underlaget var et jevnt grusdekke, her var det ingen steiner eller røtter som stakk opp. Men det var ikke kjedelig av den grunn. Det var svake doseringer her og der, så man kunne holde god fart i flere av svingene. Det var også lagt inn små forhøyninger eller kuler som man kunne pumpe over for å holde farten oppe.

Stisykling i Beitostølen, sti nummer 2
Sti nr2 – Garli-runden (grønn)

Knausen-traversen, rød sti

Det tok ikke mange minuttene før vi fant neste sti. Garli-runden var en morsom transportetappe, men vi gledet oss til å sykle naturlig fjellsti. Knausen-traversen går innom tre knauser, og den er en krevende “rød sti”. Og krevende var den. Vi forlot den flate grusstien og ble møtt av en bratt og steinete klatring opp til første topp. Her kom elsyklene til sin rett. Det er så mye morsommere å sykle opp enn å gå opp med en sykkel på slep.

stisykling i Beitostølen, sti nummer 4
Med elsykkel kunne vi sykle helt opp på toppene
Stien gikk riktignok forbi toppene, men vi måtte jo helt opp

På toppen av knausen så vi hele traversen vi skulle sykle. Og det så rett og slett veldig bra ut. Det er slikt terreng jeg håper å finne når jeg sykler fjellstier. Den steinete stien strakte seg så langt vi kunne se. Vakkert!

Utsikt fra den første toppen
stisykling i Beitostølen, sti nummer 4

Syklene

For første gang på turen hadde vi fått opp farten skikkelig, og det ble klart at det var stor forskjell på hvordan syklene taklet turen. Vi hadde tilfeldigvis endt opp med to Trek sykler. Den ene var 2020 Trek Rail 7, og den andre var den nevnte leiesykkelen, Trek Powerfly 4. Bremsene på leiesykkelen var ikke i topp stand. Vi måtte klemme bremsehendlene ganske dypt før bremsene tok, og vi klemte dem til bunns når vi måtte bremse hardt i enkelte utforkjøringer. I tillegg var girskifteren treg og tung å betjene. Sykkelen hadde nok trengt en service. Men Powerfly taklet terrenget. Kjedestagene (avstand nav-krank) er ganske lange på Powerfly, så den klatret effektivt. Trek Rail har 27 mm kortere kjedestag, men den har litt brattere setevinkel, så den var ikke mye dårligere i klatringene.

stisykling i Beitostølen, opp den siste toppen
Trek Powerfly LT 4 til høyre i bildet

I høyere fart opplevdes Rail merkbart mer retningsstabil og trygg. Samtidig var Rail mer leken. Powerfly på sin side har litt brattere styrevinkel og litt raskere styrerespons, så den opplevdes ikke veldig treg og tung. Selv om ikke Powerfly inspirerer oss til å hoppe og leke på samme måte som Rail, er den eldre modellen et allsidig verktøy som taklet denne turen godt. Vi kunne ønske oss litt bedre gaffel og demper i de raskeste utforkjøringene, men dette er jo den rimeligste Powerfly-modellen, og kvaliteten på dempinga er ikke gal i så måte.

stisykling i Beitostølen, sti nummer 7

80/20 løypa, rød sti

Etter traverseringa befant vi oss på toppen av siste knaus, der den øverste skiheisen ender. Vi var nå klar for sti nummer 7, den rødmerkede 80/20 Enduro løypa. Det øverste partiet er bratt, men ikke altfor steinete. Likevel holder vi igjen litt, rittet er tross alt over for lenge siden. Det tar ikke lang tid før vi legger bak oss det steinete høyfjellsterrenget. Stien blir mindre bratt, og det blir flere svinger.

stisykling i Beitostølen, utsikt
Utsikt mot sentrum fra den siste toppen
stisykling i Beitostølen, sti nummer 7

Mot slutten av utforkjøringen treffer vi på en og annen motbakke, og vi sykler over kloppebelagte myrer. Her må man tråkke på om man skal vinne etappen. Vi er nok for trege og for sent ute til å vinne noe, men vi tråkket på litt likevel. Det gjorde det siste partiet ganske hektisk og intenst, selv om det ikke var altfor teknisk krevende. Vi opplevde Knausen-traversen som mer utfordrende enn 80/20-stien.

stisykling i Beitostølen
Godt med myrull for de som ønsker å legge seg ned i bunnen av 80/20-stien.

Blå flyt, blå sti

Etter en pust i bakken fulgte vi første og beste sti, den såkalte Poestien, den korte biten bort til alpinanlegget. Her havnet vi i sti nummer 6, Blå flyt. Dette er en opparbeidet løype som går ned slalåmbakken. Her er det jevnt grusdekke med store og små doserte svinger. Det er også kuler som kan hoppes for de som ønsker det, eller man kan trille over. Dette er en løype som har noe for de fleste ferdighetsnivå, og det er en fin avslutning på turen.

Sti nummer 6, Blå Flyt

Rundt 1 mil

Vi stoppet mye for å filme, fotografere og sykle partier flere ganger. Dermed er vi ikke sikre på hvor lang turen er, eller hvor lang tid man bruker. Men vi anslår bortimot 1 mil og rundt 1 time hvis man ikke har skikkelig hastverk. Synes man dette blir for kort, kan man utvide med sti 8 og 9.

Ruten vi tok
Den gule streken viser ruten vi tok

Se video av turen her

%d bloggers like this: