De siste månedene har i stor grad handlet om SL-sykler. SL betyr «superlight», men jeg synes ikke denne betegnelsen er særlig presis. Jeg skal være enig i at en emtb på 16kg kan kalles superlett. Men de aller fleste er 2-4kg tyngre. Jeg kaller disse syklene for lettvektssykler, eller milde elektriske stisykler. Men hva skal vi kalle en vanlig emtb? «Full kraft-sykler» er kanskje beskrivende, men ikke særlig elegant.
Se vår video av sammenligningen, eller les videre under.
En introduksjon til de elektriske lettvektssyklene
Disse syklene bringer tankene tilbake til 2018. En emtb med 500Wh batteri og den nye Shimano E8000 eller Specialized-motoren kunne veie rundt 22-23kg. Så dukket Focus Jam2 opp, og jeg synes den var veldig interessant. Den ganske rimelige Jam2 6.8 med 378Wh batteri veide ca 21.5 kg. Karbonversjonen var enda lettere, og den het faktisk Jam2 SL. Jeg forestilte meg at de elektriske terrengsyklene ville utvikle seg i denne retningen. Vi kunne ofre litt rekkevidde, og til og med litt motorkraft for å få en lettere sykkel.
Men jeg tok feil, det motsatte skjedde! Jam2 ble etter hvert erstattet av en tyngre modell, og vi testet sykler med store batteri på opp imot 27kg. Men nå, 4 år senere dukker disse syklene opp i et betydelig antall. Og de lever opp til mine forventninger, dette er hva jeg ønsket meg.
Jeg syklet stisykler lenge før pedelec og motor-assistanse var en greie. Jeg ser på meg selv som en stisyklist og disse lette emtb’ene treffer meg. Det er også tanken bak disse syklene. Mange av de som har omfavnet elektriske terrengsykler var nye syklister. Flere av de ivrige stisyklene var ikke interessert i motorassistanse. De kunne fortelle at de foretrakk gode kjøreegenskaper og kjørefølelse fremfor motorhjelp. Og sykkelprodusentene hadde forståelse for dette, disse bedriftene består jo i høy grad av ivrige syklister. Derfor har de jobbet med mildere elektriske stisykler i flere år allerede.
EMTB underkategorier
De elektriske stisyklene beveger seg nå grovt sett i to retninger. Jeg kan definitivt sette pris på en tyngre elektrisk stisykkel. Jeg har kun testet en kraftig emtb etter sommeren, Unno Boös Mith. Man føler seg lettere uovervinnelig av å sykle en godt designet, kraftig emtb i grove og raske utforkjøringer. Det finnes en gruppe, en blanding av nye og erfarne syklister som liker disse syklene. Også er det lettvekts-kategorien som virkelig blomstrer nå, vi tenker at denne henvender seg mer til de erfarne syklistene.
Deltakerne
2022 Orbea Rise H30 – 59.900kr
Med en vekt på 21kg uten pedaler, er dette den billigste og tyngste sykkelen i testen. Dette er den eneste sykkelen med aluminiusramme, og den har det største batteriet på 540Wh. Hadde det ikke vært for den litt svakere Shimano EP8-RS motoren på 60Nm så hadde jeg ikke vært så sikker på at dette er en lettvektssykkel.
Vi liker det enkle og kostnadsbesparende designet av denne sykkel. Og vi liker at den koster langt under halvparten av den dyreste sykkelen. Dette er innstegsmodellen i lettvekts-kategorien og den er vanskelig å slå om pris er en viktig faktor. Rise H30 har også testens beste rekkevidde. En av EP8-RS motorens beste egenskaper er den gode motorhjelpen ved lavere tråkkfrekvens. Motoren forsterker rytterens kraft med inntil 400%, om man ikke tråkker for hardt.
2022 Rotwild R.X375 Core – 90.000kr
Med en vekt på 19.9kg og en helt vanlig, kraftig 85Nm Shimano EP8-motor så kan man også lure på om Rotwild egentlig er en lettvektssykkel. Men vi synes den hører hjemme her takket være et mindre batteri på 375Wh. Med en så kraftig motor kombinert med et lettvekts-batteri så er det fort gjort å tømme batteriet. Dette er en av bare to sykler i testen med avtagbart batteri, og dette batteriet er veldig raskt og enkelt å ta ut. Denne typen batteriintegrasjon med et stort hull i rammens underrør er grunnen til at Rotwild er rundt 1kg tyngre enn de andre syklene i testen.
R.X375 kan være en lettvektssykkel med full motorkraft for de som ikke sykler i mer enn en time. Reduserer man maksimal motorkraft så er blir både motorassistanse og rekkevidde lik de fleste andre lettvektssykler. Vi liker godt at vi har tilgang til så mye motorkraft, men man kan slite på batteriet om man kjører maksimal motorkraft når batteriet begynner å bli tomt. Særlig i kulda.
2023 Pivot Shuttle SL Pro XO1 – 92.900kr
Shuttle SL er helt ny, og den er første sykkel ut med den Fazua Ride 60 motoren. Pro X01 er den nest billigste modellen i Shuttle SL-serien. Og prisen på Shuttle SL er veldig god i Norge. Dette er testens nest dyreste sykkel om vi ser på europeiske priser! Shuttle SL er meget godt utstyrt, med en uvanlig mix av Shimano XT-bremser og Sram X01 12-delt girsystem. Vekten på 18.6kg gjør dette til testens letteste sykkel. Dette er ganske lett for en sykkel med et litt større 430Wh batteri.
2022 Orbea Rise M10 – 95.900kr
Den andre Orbea Rise’n i denne testen har karbonramme og veier 18,8kg, så den hører utvilsomt til i lettvekts-kategorien. M10 har den samme, ganske kraftige Shimano EP8-RS motoren på 60Nm. Men den har et mindre 360Wh batteri. Orbea Rise M10 er meget godt utstyrt og har et ganske enkelt design. Her brukes standard motor og komponenter som er tilgjengelig gjennom Shimano-sertifiserte verksted.
Utstyret tatt i betraktning er prisen på Rise M10 meget konkurransedyktig. Men vi er ikke så glade for at den mangler en skjerm, altså et display. Mer om dette senere.
2022 Forestal Cyon Halo – 106.700kr (sommer 2022)
Forestal EonDrive 60Nm er basert på en Bafang-motor. Denne er overraskende kraftig, og en av veldig få motorer som kan vedlikeholdes uten at garantien ryker. Dette er viktig, og en god grunn til å velge en Forestal.
Sykkelen veier 18,8kg og har et 360Wh batteri. Dette er en godt utstyrt sykkel, med ett unntak. Vi hadde riktignok håpet på en litt dyrere gaffel enn en Rockshox Pike Select.
2023 Trek Fuel EX-e 9.9 AXS – 162.299kr
Dette er den dyreste av syklene i sammenligningen. Men det betyr ikke at det er den letteste, med en vekt på 18,9kg. Det finnes billigere versjoner av Fuel EX-e som veier omtrent det samme. Dette er den andre av testens to sykler med et avtagbart batteri, kapasiteten er 360Wh.
TQ HPR50 er den minste og svakeste motoren i testen, men den er også den mest naturlige og behagelige. Vi får ikke god hjelp fra motoren om vi tråkker lett og rolig. Men om man tråkker til litt og holder tråkkfrekvensen oppe så er ikke HPR50 langt bak de andre motorene i testen.
Med en lettvektssykkel i motbakkene
Man kan tenke seg at en lett og mild emtb sliter i motbakkene. Og ja, noen av dem er betydelig tregere enn en emtb med full motorkraft. Lettvektssyklene har ikke lange kjedestag på over 455mm, slik de kraftige syklene kan ha. Dermed blir ikke sykkelens balanse og vektfordeling like god når det er bratt oppover. Motorer som TQ HPR 50 og Fazua Ride 60 yter best når man selv yter. Trek Fuel EX-e og Pivot Shuttle SL har også de korteste kjedestagene, så disse syklene er ikke klatrespesialister. De kan selvfølgelig klatre godt, men det er mer jobb enn vi er vant til fra en vanlig emtb med full motorkraft.
Orbea Rise syklene og Forestal Cyon har 445mm lange kjedestag og motorer som er mer generøse med assistansen. Vi sykler komfortabelt med lav kadens opp ganske så bratte bakker. Og vi bruker mye strøm. Det er kjekt å ha muligheten, men vi må skru ned motorassistansen om vi har tenkt å sykle noe mer enn en kort tur. Sykkelens balanse i klatringene er god, og vi kan nesten holde følge med fullkraft-syklene. I alle fall for en liten stund.
De 450mm lange kjedestagene på Rotwild R.X375 gir en god balanse i motbakkene. Sammen med den kraftige 85Nm Shimano-motoren så klatrer Rotwild desidert best av disse 6. Men, som du forstår, skal du sykle like langt som på de andre syklene så må motorkraften skrus ned.
Roligere og flatere terreng
Vi har store forventninger til milde lettvektssykler i slikt terreng. Sammenlignet med fullkraft-sykler så er alle 6 skikkelig morsomme og inspirerende. Men det er forskjeller dem imellom.
Orbea Rise H30 har betydelig billigere komponenter, og er en del tyngre enn de andre. Men, 21kg er fortsatt lavt for en elektrisk terrengsykkel. Marzocchi Z2 er overraskende god, den hører hjemme på en skikkelig terrengsykkel. Jeg liker at den er så aktiv og behagelig når man ikke sykler skikkelig hardt. Sykkelen er leken og styrefølelsen er kvikk. Den gir deg en smak av hva en lettvektssykkel har å by på.
Rotwild R.X375 har meget god demping, den føles mer presis og behersket enn Rise H30. De lette Schwalbe Nobby Nic dekkene forsterker følelsen av en lett sykkel, og de er gode til litt roligere sykling. Den relativt bratte styrevinkelen og litt lengre bakenden gjør at man sitter noe lenger fremme på denne sykkelen. Det er morsomt i de skarpe svingene på vidda, der vi testet denne sykkelen. Men man merker at dette er en av de tyngre syklene i testen.
Forestal Cyon er en morsom sykkel her. Selv om geometri og vekt er ganske lik de andre syklene så er det noe med Cyon som gjør at den ikke er helt på topp i denne kategorien. Sykkelen kommer mer til liv når farten øker. Ikke misforstå, den er morsom i dette terrenget. Motoren sender sykkelen raskt opp små kneiker, og sykkelen skyter fart ut av de skarpe svingene. Og sykkelen er lett og enkel å få opp i lufta.
Orbea Rise M10 er skikkelig inspirerende i dette terrenget. Man kan tenke seg at en Rise med 10mm lenger gaffel er mer orientert mot utforkjøringene. Men den er så spenstig og livlig her. Det føles som vi sitter noe høyt på sykkelen, og den er klar til å hoppe på eller over hindringene på veien. Den føles kvikkere enn den billigere og tyngre Rise H30. Dette er en skikkelig lettvektssykkel, ingen forbehold.
Det er vanskelig å si om Trek Fuel EX-e eller Pivot Shuttle SL er den beste sykkelen i flatere og roligere terreng. Vi fikk dessverre ikke sammenlignet dem direkte. At disse syklene er så stillegående og oppfører seg så naturlig gjør noe ekstra med opplevelsen. Særlig TQ-motoren på Trek’en, det er aldri noen unoter med den, den gjør aldri noe uventet, den må aldri holdes igjen. Trek Fuel EX-e har den svakeste motoren, likevel syklet jeg ofte raskest på denne. Det er en morsom sykkel som inspirerer meg til å gjøre mer av jobben selv. Sykkelen er ikke av de letteste, den har blant de groveste dekkene i testen. Men det ser ut til at den er lett nok, dette er intenst og morsomt.
Pivot Shuttle SL oppleves ikke ulikt Trek Fuel EX-e. Motoren er meget stillegående, og den oppfører seg meget godt når man ikke kjører motoren på maks. Den er kanskje et lite knepp bak TQ når det kommer til naturlig kjørefølelse. Shuttle SL har god støtte midt i den 132mm lange vandringen bak og man tråkker lett og effektivt. Sykkelen synker fint ned i demperens vandring og bakhjulsopphenget gir både godt grep og et fint fraspark på hopp. Jeg liker at mitt tyngdepunkt over sykkelen er trukket litt bakover takket være 434mm korte kjedestag.
Med fart i utforkjøringene
Innledningsvis trodde jeg det var noe galt med Orbea Rise H30, jeg hadde store problemer med å holde følge med rytteren foran som syklet Forestal’en. Det viste seg at dekkene må ta mye av skylden. Det var riktignok ingen ting galt med dem. Det er dette du får med Maxxis Rekon og Dissector sammenlignet med Maxxis Minion 3C dekk. Det var tørre stier med et løst lag på toppen, og Rekon-bakdekket slet med å finne grep i svinger eller ved oppbremsing. Det hjalp heller ikke at Rise H30 har billigere demping. Men det er slik det skal være, denne sykkelen er betydelig billigere enn de andre. Den fungerer fint, og det er lett å bytte dekk.
Rotwild R.X375 har den bratteste styrevinkelen og dekk med den hardeste gummiblandingen. Vi skal ikke la dekkvalg være avgjørende, de kan jo enkelt byttes. Denne sykkelen er rett og slett ikke designet som en grov nedoversykkel. Og, ærlig talt, det trenger en lett allsidig stisykkel heller ikke være. Det gjør ikke Rotwild til en dårlig sykkel. Sykkelen som vinner i motbakkene, vinner ikke i utforkjøringene.
Orbea Rise M10 leveres med Fox Factory demping, og den er en av få sykler i Rise-serien som har 150mm gaffel. Jeg antok at det gjorde sykkelen mer orientert mot utforkjøring. Men det virker ikke slik, jeg synes jeg hadde en tryggere sittestilling og satt mer «i sykkelen» på 140mm varianten. Rise M10 har de samme lette dekkene som H30. De påvirker følelsen og stabiliteten når man kjører fort utfor. Rise M10 har vært meget god så langt i testen, men den mangler litt stabilitet i grovere utforpartier. Dette er mer en god klatrer som virkelig skinner på flatere stier.
Trek Fuel EX-e er god på det meste. Den henger litt etter i klatringene, men den er rask på alt annet. Den er god utfor, og det hjelper selvsagt at den har ganske grove Bontrager SE5 dekk og testens bredeste styre. Denne sykkelen greier det meste!
Forestal Cyon var en overaskelse når det gikk nedover. Joda, vi følte at den litt enkle Rockshox Pike Select-gaffelen holdt oss noe igjen. Denne gaffelen trenger en oppgradering av demperenheten. Utforkjøringene gikk likevel veldig bra. Jeg satt lavt over sykkelen. Og jeg hadde en slags følelse av at luften passerte rundt meg og sykkelen. Jeg så for meg at luftstrømmen gikk rundt meg slik den går rundt en kule. Denne følelsen er det motsatte av å sitte høyt oppå sykkelen. Jeg følte meg så trygg at jeg kjørte rett over hindringer jeg unngikk med andre sykler.
Hvordan kan Pivot Shuttle SL slå dette? En sykkel med bare 132mm vandring bak. Det er fint at Shuttle SL har en elsykkelspesifikk gaffel. Men det er det beherskede og rolige bakhjulsopphenget som imponerer mest. Jeg hadde ikke forventet dette av en lettvektssykkel, særlig ikke av den med kortest vandring. Balansen er fin i utforkjøringene. Sykkelen har samme akselavstand som Forestal Cyon, men man sitter noe lenger bak pga Shuttle SLs kortere kjedestag. Importøren jukset litt og erstattet de originale Dissector-dekkene med Maxxis Assegai og Minion DHR II. Dette er antakelig de dekkene vi ville brukt på alle disse syklene. Selv en lettvektssykkel trenger skikkelige dekk. Vi testet flere av syklene med forskjellige dekk, så det bør ikke ha påvirket oss noe særlig.
Motorer
For å unngå at dette kapittelet blir for langt så henviser vi til våre tidligere tester av motorene. Fazua R60 og Forestal EonDrive-videoene er i skrivende stund ikke ute, men de kommer. Det er noen åpenbare forskjeller mellom motorene. Shimano EP8 og EP8-RS er størst og tyngst. Det er som regel lettere å designe ramme og bakhjulsoppheng rundt en mindre motor. Det blir færre kompromiss når motoren er liten.
En mindre motor er som regel mindre kraftig, og det er jo et slags kompromiss. Men det betyr ikke så mye nødvendigvis. Man bruker ikke maksimal motorkraft så ofte om man ønsker OK rekkevidde. TQ gir god hjelp om man holder tråkkfrekvensen oppe. Og Fazua Ride 60 er en ganske kraftig motor, men også her må man bidra litt selv. Forestal og Shimano-motorene kan hjelpe oss opp motbakkene med mindre bidrag fra rytteren, og de slurper i seg strøm. Forskjellen i motorhjelp blir mindre etter hvert som syklistens innsats øker.
Batteri
Rekkevidde
Med Orbea Rise M10, Forestal Cyon Halo og Rotwild R.X3375 Core kan man tømme batteriet på under 15km. Men om man reduserer motorassistansen til samme nivå som de andre så får man tilsvarende rekkevidde. Vi fikk 25-30km med alle syklene. Da brukte vi høyeste assistansenivå i klatringene, og mellomnivåene i flatere terreng. Vi syklet nesten 45km på noen turer med Orbea Rise H30 med 540Wh batteri. Om man går inn for å spare så kommer man lenger med alle syklene.
Trilleassistent
Under lanseringen av en av disse syklene ble det noe snakk om hvorvidt man trenger trillehjelp (walk assist) på en lettvektssykkel. Sykler uten motorassistanse trenger jo ikke trillehjelp. Det var en rar samtale. Trillehjelp på en sykkel uten motor virker rart. Men på en elsykkel? Det er jo bare programmering, hvorfor vil man ikke ha dette? Det er ingen ulemper med trillehjelp på en emtb, selv ikke på en lett en.
Shimano EP8 trillehjelp er rask og kraftig. Det kan nærmest være vanskelig å holde følge med sykkelen der det er vanskelig å gå. Likevel, dette fungerer meget bra. Vi hadde litt problemer med Forestal EonDrive. Det kunne vært lettere å holde knappen inne, vi ble sliten i tommelen om vi måtte gå i lenger strekninger. Den er fin for kortere parti.
Fazua og TQ sin trillehjelp var fin, men vi måtte legge inn tyngre gir for å få litt fart. Det kan være plagsomt i bratte partier. Sykkelen står i et lett gir når man må gå av i bratta. Så må man aktivere trillehjelp og gire ned. Når man gire opp igjen for å klare å komme i gang. De milde motorene trenger lette gir i klatringene.
Skjermer
Testsyklene kommer med vidt forskjellige skjermer, fra kun to ledlys til trykkskjerm integrert i ramma. Vi oppdaget fort at en god batteriindikator er viktig. Vi foretrekker en skjerm som viser gjenværende batteri i %.
Orbea Rise M10 har Shimano EW-EN100, en liten kloss som festes på bremseslangen. Den har to lys, og det fungerer fint til alt utenom å vise gjenværende batteri. Lyset som indikerer batteri lyser grønt fra 100 til 20%. Da blir lyset rødt, og man har ikke mye rekkevidde igjen. Advarselen kommer for sent. Særlig syklene med kraftig motor trenger god indikasjon av batteristatus, disse kan tømme batteriet overraskende fort. Dette kan løses ved å koble til en Garmin-enhet, både den og mobilappen kan vise batterinivå i prosent. Men, jeg liker ikke at de tar bort skjermen og tvinger meg til å bruke en tredjeparts-enhet på styret for å overvåke battiet.
Pivot Shuttle SL har et panel integrert i ramma. Her får man batteristatus i 5 nivå. Vi kunne ønsket oss mer detaljert avlesing av batteristatus. Men det er greit. Fazua-motoren tømmer ikke batteriet veldig raskt, og det hjelper med et større 430Wh batteri.
Orbea Rise H30 og Rotwild R.X375 kommer med vanlige Shimano-skjermer. De er fine og kompakte, men batteristatus i 5 nivå er ikke mye. Særlig ikke på Rotwild med testens kraftigste motor. Rise H30 er ok fordi den har det største batteriet.
Trek Fuel EX-e har en fint sort/hvitt-skjerm i ramma. Det finnes mer fancy skjermer som viser mer data. Men til sykling så liker vi denne skjermen godt. Det er fint å kunne se gjenværende batteri i prosent.
Forestal Cyon Halo har også en skjerm pent integrert i ramma. Den viser batteriprosent, og den kjører Android operativsystem med blant annet Google maps. Får vi tredjeparts apper i fremtiden? Skjermen bruker litt tid på å starte opp. Det kan være lurt å starte sykkelen mens man gjør seg klar. Men man har faktisk motorhjelp om man begynner å sykle før skjermen er klar.
Driftsikkerhet
Vi har ikke syklet disse lenge nok til å si noe om hvor solide motorsystemene er. Det er lett å anta at den motoren som man kan ta service på vil vare lengst. Men vi vet ikke hvordan det faktisk er med tilgang på deler til Forestal Cyon. Importøren forteller at de har reservedeler på lager, så det virker jo lovende.
Det kan være litt risikabelt å gå for et helt nytt motorsystem. Supporten til både TQ og Fazua har tidligere vært trege litt treg i Norge. Men dette bør være annerledes nå, flere store sykkelprodusenter lanserer i disse dager sykler med TQ og Fazua-motorene. Vi forventer at de velkjente sykkelmerkene allerede har en god plan for håndtering av ettermarkedet.
Shimano har en fordel her. Shimano EP8-motoren brukes av mange sykkelprodusenter, og det finnes Shimano-verksted i store deler av landet. Dermed skulle ikke hjelpen være langt unna for de fleste av oss. Vi vet ikke hvem som er mest driftttsikker av EP8 og de nye motorene.
De fleste fullkraft-syklene bruker standard batteri fra Yamaha, Specialized, Shimano og Bosch. Dette er batteri som under normale omstendigheter er greie å få tak i. Men det er litt mer komplisert med lettvektssyklene. Orbea, Forestal og Rotwild har egne batteri. TQ og Fazua lager egne batteri til sine motorsystem. Vi forventer god tilgjengelighet på batteriene fra TQ og Fazua etter hvert som motorsystemene blir mer utbredt, det er en fordel om man f.eks trenger et nytt på garanti.
Konklusjon
Lettvektssykler er det beste som har skjedd siden… vel, elektriske terrengsykler. Jeg liker disse syklene. Jeg solgte min siste stisykkel fordi jeg ønsket litt hjelp på stien. Og selv om jeg er en lett rytter så var jeg usikker på om disse milde lettvektssyklene ville være sterke nok for meg. Det viser seg at de er det. Noen av lettvekterne er overraskende sterke. Og det finnes rekkeviddeforlenger-batteri til alle disse 6, for de som vil bruke motorkraften eller sykle skikkelig langt.
Noen av syklene i testen har vært for salg i over et år. De to 2023-modellene med TQ og Fazua-motor oppleves litt annerledes. De tar idéen om en naturlig sykkelopplevelse til et nytt nivå, de lager sin egen underkategori i lettvektssegmentet. De fire 2022-modellene har motorer som bråker mer, motorene oppfører seg mer som fullkraft-motorer. Jeg tenker at disse fire er mest attraktive for eksisterende elsyklister, mens TQ og Fazua-syklene sikter seg mer mot terrengsyklistene som har holdt seg unna motorassistanse.
Vinneren
Trodde du du jeg skulle erklære en vinner? Min personlige favoritt? Vi var 4 syklister og ingen var enige, men alle syklet ikke alle syklene. Jeg går for Pivot Shuttle SL eller Forestal Cyon, når de får avtagbare batteri. Nei, kanskje Trek Fuel EX-e, bare med en litt mer generøs motor til transportetappene på vei opp. Eller bare en Orbea Rise med god rekkevidde og en mye mindre prislapp. Eller Rotwild om batteriet skal inn og ut daglig! Det jeg imidlertid vet er at lettvektsyklene har kommet for å bli. Om jeg ikke tar feil da, slik jeg gjorde i 2018.