Det har blitt gjort store fremskritt med rammegeometri, dette begynte så smått i 2017 og ble veldig tydelig i 2018. Rammemålene på 2018 Rocky Mountain Altitude Powerplay er identiske med den tradisjonelle stisykkelen «Altitude». Merida sin eOne-Twenty, som riktignok dukket opp sent i 2017, har rammemål som jeg synes ser mer moderne ut enn på 2017 modellen av stisykkelen «One-Twenty». Kommer denne utviklingen til å fortsette i 2019? Til en viss grad gjør den det, det finnes enda endel gamle rammedesign som er modne for oppdatering. Men jeg har i 2018 erfart at alle elektriske stisykler ikke trenger eller bør ha samme rammegeometri som de tradisjonelle stisyklene. En emtb lar oss sykle opp motbakker vi aldri tidligere hadde vurdert å prøve. Det er hovedsaklig to grunner til at vi kommer opp disse bakkene, motor og tyngdepunkt. Tyngdepunktet bestemmes av rammegeometrien. Om motor/krankhus sitter lavt i ramma, og om avstanden fra krank til bakhjul er lang (kjedestaglengde), så unngår man at forhjulet løftes så lett og at man tipper bakover. Særlig kjedestaglene har alltid vært lange på en emtb. De måtte være lange, for å få plass til motoren. Nå som kjedestagene har blitt kortere har vi fått mer lekne sykler som er lettere å håndtere. Men jo mer lekne de bli, jo dårligere blir de til å klatre bakkene. For meg ser det ut til at en kjedestaglengde på 440-460mm begynner å bli normalen. Man får en emtb som er betydelig mer leken enn tidligere generasjoner, og som samtidig kan klatre det meste av motbakker. Men vi kommer til å se sykler med både kortere og lengre kjedestag. Noen bryr seg ikke om motbakkene og vil ha en emtb som oppfører seg som en leken stisykkel nedover. Andre vil prioritere tryggheten ned og klatreegenskapene som man får med kjedestag på 480mm.
Dekk er et annet område hvor den elektriske terrengsykkelen nærmer seg den tradisjonelle stisykkelen. Pluss-dekk var en trend som dukket opp for rundt 3 år siden. Dekkene skulle være rundt 3″ brede. Dette appellerte ikke helt til massene. For å ikke ofre alt av lekenhet og fartsfølelse var dekkveggene ganske tynne og lette, resultatet ble at dekkene ikke var robuste nok om man kjørte litt hardt. Men bransjen var tilsynelatende enige om at 2,8″ dekk var idéelt for elsykler, og disse ble utstyrt med tyngre og mer solide dekk. 27,5″ Pluss-dekk var omtrent enerådende på emtb frem til et stykke ut i 2018. Tanken var at elsykkelen var så tung at det ikke gjorde noe om dekka var tunge, man trengte det ekstra grepet på en emtb. Men det viser seg at man ønsker de gode egenskapene fra de tradisjonelle stisyklene også på de elektriske syklene. For 2019 beveger mange seg bort fra 2,8″ dekk. Dette gjøres på tre forskjellige måter. For eksempel Cannondale og Flyer beholder 27,5″ hjulet og går ned til 2,6″ bredde. Flere av de tyske merkene, som Ghost og Canyon velger 2,8″ på bakdekket og et større 29″ hjul med dekk rundt 2,5″ fremme. Den siste løsningen er å gå for 29″ fremme og bak. Denne løsningen er ikke ny, det har stort sett alltid vært mulig å få tak i emtb med 29″ hjul. Men det ser ut til at det blir flere av disse syklene fremover. Specialized og Commencal ser ut til å øke bruken av 29″ hjul. De brede 2,8″ dekkene forsvinner ikke for 2019, men de er ikke lenger så enerådende. Jeg tror en eller to av de andre nevnte dekk-størrelsene vil bli normalen for emtb i løpet av et år eller to. Og jeg tror det er riktig at det skjer en utvikling på denne fronten. Jeg har selv gått ned fra 2,8″ til 2,6″ på min sykkel tidlig denne sesongen, fordi det passer meg og er et godt kompromis for den syklingen jeg har bedrevet i år. 2,6″ er fortsatt brede dekk med godt grep på steinete og våte stier, samtidig opplever jeg at jeg nå har bedre kontroll i det lokale utforanlegget.
Det ble ikke gjort veldig store fremskritt på vekten på en elektrisk stisykkel i 2018. I 2019 skjer det mer. Lapierre introduserer en stisykkel på rundt 17kg. Her har de ofret motorkraft og rekkevidde og virkelig gått inn for å lage en emtb som skal oppleves som en vanlig stisykkel. Samtidig velger andre produsenter å utstyre syklene med tyngre batteri med høyere kapasitet. Vi ser 2019 sykler med alt fra 250Wh til 750Wh batterikapasitet. Det vil fortsatt selges emtb som veier over 25kg. Jeg mener at redusert vekt er en fordel for min sykling, men det er kanskje en grense for hvor langt ned vekten trenger å gå. Jeg foretrekker 21kg fremfor 25kg, men ofrer man for mye av elsykkelens gode egenskaper om man reduserer vekta med ytterligere 4kg? Det håper jeg å finne svaret på i 2019.
Det dukker opp nye motorer i 2019. De blir både tyngre og lettere, og svakere og sterke. Shimano Steps E7000 er en noe svakere og betydelig billigere motor. Det er uvisst hvor mange produsenter som vil bruke den på sine stisykler, men det er bekreftet at noen vil bruke den. Med en svakere motor ofrer man hovedsaklig litt fart i enkle motbakker, f.eks på grusvei. Men på litt mer krevende underlag, f.eks stier med stein og røtter, så savner man sjelden mer kraft. Her er det viktigere at man har kontroll på motorkraften, og det betyr gjerne at man må velge et lavere assistansenivå. Trail i stedenfor Boost, Emtb i stedenfor Turbo. Jeg har programmert ned maks effekt på det høyeste assistansenivået på både Shimano- og Brose-motorer. Dermed anser jeg det som lite problematisk å skulle velge en motor som E7000 med litt mindre maks effekt. Nå sparer man ikke noe vekt ved å velge E7000, men man sparer altså penger. Dette er en av grunnene til at man endelig vil se billigere emtb i 2019! Jeg har i 2018 forsøkt å finne ut hvor billig det er mulig å få en god emtb. Sykler som Merida eOne Twenty 500 og Flyer Uproc7 4.10 var gode og kapable stisykler til rundt 45.000kr. For 2019 forventer jeg at man får en kapabel elektrisk stisykkel fra rett under 40.000kr, og at man får enda bedre utstyrte sykler for rundt 45.000kr.
2018 var året da mye ble riktig på en emtb, 2019 blir året hvor den elektriske terrengsykkelen finner seg selv. Utviklingen har gått i retning egenskapene til vanlige stisykler, men elsykkelen har sine egne egenskaper som også kan dyrkes frem bedre.