Det vi i Norge omtaler som elsykkel heter egentlig «pedelec». Dette er en elsykkel som tilfredstiller en rekke krav, for eksempel kan motoren kun gi assistanse opp til 25 km/t (+/-10%), motoren kan yte maks 250W nominell effekt og motoren skal kun gi fremdrift når man tråkker på pedalene. En sykkel som tilfredsstiller pedelec-kravene kan brukes på samme infrastruktur som vanlige sykler, og det stilles ingen krav til førerkort, forsikring og hjelm.
Men hvorfor får man bare hjelp opp til 25 km/t?
De aller fleste greier jo å sykle fortere enn det på en vanlig sykkel. Er dette bare en tåplig regel laget av byråkrater som er flinkere til å sitte på rumpa enn å sykle? Jeg registrerer at flere har et slikt syn på dette regelverket.
Pedelec-klassen er skapt av og i EU. Hensikten er at den skal være et attraktivt alternativ til bilen. Myndighetene ser nødvendigheten i å få redusert bilbruken, men de ser også at det er vanskelig å få folk til å erstatte bilen med en sykkel. Derfor laget de en elsykkel som skulle gjøre terskelen for å sykle lavere. Pedelec er en sykkel gjør at folk kan ta seg frem uten å slite seg ut, uten å måtte dusje både på jobben og når de kommer hjem igjen. Og denne elsykkelen kan brukes på det vi i Norge kaller gang- og sykkelveier, man slipper altså å navigere seg frem i bilkøen.
Men når elsyklister skal bruke denne infrastrukturen så må man også ta hensyn til de andre brukergruppene. På gang- og sykkelveier møter man barn og eldre som både går og sykler. EU valgte derfor å designe pedelec-klassen slik at den påvirker omgivelsene mest mulig lik en vanlig sykkel. Og dette har de lykke ganske godt med. Undersøkelser viser at pedelec elsykler som kutter motorassistansen ved 25 km/t har en snittfart som er 2km/t høyere enn en vanlig sykkel. Øker man grensen for når motoren kutter så øker man snittfarten. En Speed Pedelec (s-pedelec) er en elsykkel som har motorassistanse opp til 45 km/t. Denne kan kun brukes på vei og krever førerkort, mc-hjelm, skilt og forsikring. De samme undersøkelsene viser at s-pedelec sykkelen har 9 km/t høyere snittfart enn en pedelec (Kilde). Vi har også undersøkelser som viser at det er problematisk at farten økes fordi dette fører til flere «kritiske episoder» (critical events)
«This result was very close to significance, suggesting that more kilometers traveled at higher speeds may better explain the larger number of critical events than more kilometers alone. Thus speed shows the highest association with the occurrence of critical events.» (Kilde)
Det finnes en mengde slike undersøkelser, og disse ligger til grunn for pedelec-klassens begrensninger. Det har også vært uttalt fra Statens vegvesen at sykkelinfrastruktur bygges for hastigheter inntil 25 km/t, ønsker man motorassistanse i høyere hastighet så blir det vanskelig å argumentere for at elsykkelen skal kunne brukes på sykkel-infrastruktur.
Men jeg tar hensyn og sykler etter forholdene
Jeg ser flere mener at de er ansvarlige personer som sykler etter forholdene, selv om de har en elsykkel som assisterer i høyere hastigheter. Dette stemmer nok i enkelte tilfeller, men det finnes undersøkelser som konkluderer med at individet generelt ikke er godt skikket til å vurdere egne ferdigheter og sikkerhet.
«Correlations between skills assessed with the Cycling Skill Inventory and actual measures of cycling performance were mostly not statistically significant. This indicates that self-reported motor-tactical and safety skills are not strongly predictive of measures of actual cycling performance.» (Kilde)
Samfunnet er altså ikke tjent med at elsyklisten selv vurderer fart, dagens begrensing på 25km/t ansees som nødvendig for å beskytte både elsyklist og omgivelser. Det finnes argumenter for å redusere farten på elsykler, blant annet er det vanskelig for andre trafikkanter å skille en vanlig sykkel fra en elsykkel, og i enkelte typer terreng vil andre grupper feilberegne elsykkelens hastighet. Men man godtar en liten økning i risiko fordi gevinsten ved at flere velger elsykkel fremfor bil er stor.
Men er dette relevant for en emtb da?
Dette er grunnen til at jeg mener begrensningene i pedelec-klassen er gode og fornuftige. Men jeg er jo mest opptatt av elektriske terrengsykler. Behøver disse å ha de samme begrensningene på 25 km/t og 250w?
I 2016 ble forslag til nytt regelverk som regulerer pedelec elsykkelen sin tilgang i utmark sendt ut på høring. Jeg engasjerte meg i denne saken og leste igjennom alle innkomne høringsuttalelser. Jeg fikk et godt inntrykk av de viktigste bekymringene og motforestillingene mot elsykkel på sti. Noen få grupper hadde en ideologisk tilnærming, de jobber allerede mot at vanlige tråsykler skal kunne brukes på sti og de var ikke overraskende kraftige motstandere av at elsykkelen skulle slippes til. Selv om disse gruppene var få så har enkelte av dem en viss politisk gjennomslagskraft på lokalt nivå.
Flere av de andre som leverte uttalelse var negative til elsykkelen fordi de fryktet økt slitasje og økt fart. På det tidspunktet var det akkurat utført en studie i USA om elsykler og slitasje på sti. Konklusjonen var at det var forskjellig slitasje mellom sykkel og elsykkel, men at forskjellene ikke var betydelige. Jeg spilte inn denne undersøkelsen i min uttalelse. Bekymringen om økt fart ble møtt med argument om at pedelec ikke er en rask sykkel og at den i trafikken har en gjennomsnittsfart ikke ulik en vanlig sykkel.
Tillatt, men lokale myndigheter kan forby
På tross av at det fantes gode argumenter mot flere av motstandernes bekymringer så tvilte jeg på at myndighetene ville godkjenne tilgang til sti i utmark. Det var så mange som leverte negative høringsuttalelser, og man vurderer gjerne både fakta og folkets ønske i slike situasjoner. Men utfallet ble at «forskrift om motorferdsel i utmark» nå tillater elsykler på sti. Men med et lite forbehold. Lokale myndigheter kan selv regulere elsykkelens tilgang der det er nødvendig. Det betyr at kommunen selv enkelt kan vedta et forbud mot elsykkelen på sti. Meg bekjent har ikke dette skjedd enda.
Men om folk tar seg til rette og mener det er greit at de bruker ulovlige elsykler (definert i lovverket som elektrisk moped eller elektrisk lettmotorsykkel) i utmark, så er det nok et tidsspørsmål før lokale myndigheter reagerer. Og de har ett virkemiddel i verktøykassen sin, stenge elsykkelen ute fra sti.
Trimming, er det egentlig et problem?
Om folk tar hensyn og er aktsomme så går det vel bra? Vel, vi har altså forskning som viser at folk generelt ikke er i stand til å vurdere egen fremferd. Og dette med økt fart på sti er ikke bare opp til oss som el-terreng-syklister å vurdere, det er mange flere brukergrupper av marka som blir påvirket av oss. Vi har data som viser at økt fart gir økt ulykkesrisiko, det er god grunn til å anta at det også er relevant i utmark. Jeg ser at noen tar til orde for bare noen få ekstra km/t, men det er alt som skal til. Blir det en ulykke i utmark med en elsykkel som er «trimmet» (elmoped), så står vår tilgang i utmark på spill. Og for enkelte er det et stort tap. I begynnelsen av 2018 ble det gjennomført en spørreundersøkelse på facebookgruppen «eMTB Norge», for å avdekke hvem som bruker elsykkel på sti. Vi ser at andelen med skader eller helseplager er 27% (9+3 av 45). På det tidspunktet hadde drøyt hver fjerde deltaker i undersøkelsen god nytte av elsykkelen for å kunne sykle på sti. Joda tallgrunnlaget er beskjedent, men det finnes utvilsomt en betydelig gruppe som ikke lenger kan drive med terrengsykling om elsykkelen stenges ute fra utmark.
emtb.no og facebook-gruppen «eMTB Norge» oppfordrer alle til å forholde seg til regelverket. På facebook-gruppen ønsker vi ikke diskusjoner som kan motivere/inspirere folk til å vurdere en ulovlig elsykkel. Linker til slike produkter, og bilder av dem vil bli fjernet. emtb.no og eMTB Norge skal kun oppfordre og inspirere til bruk innenfor regelverkets grenser. Er det et problem å diskutere en elsykkel med 350W motor som i praksis er svakere enn en lovlig elsykkel da? Det finnes nok eksempler på ulovlige elsykler som har lavere kraft og fartsressurser enn en lovlig elsykkel, men et sted må grensen gå. Det er veldig naturlig å sette denne grensen samme sted som lovverket.