I hver eneste test prater jeg om sykkelens geometri. Sett bort fra motor og batteri så er det to viktige ting som skiller en elsykkel fra en vanlig sykkel. Geometri og vekt. Det dukker stadig opp elsykler med redusert vekt, men det er foreløpig ikke her det store fremskrittet gjøres. Det gjøres derimot store fremskritt med elsyklenes geometri. La oss først se på en oversikt over de viktigste elementene i en sykkels geometri.
Hovedutfordringen for elektriske stisykler har vært lengden på Kjedestagene. De første fulldempede elsyklene hadde kjedestag på over en halv meter, dette er ganske ekstremt. En vanlig stisykkel kan ha kjedestag lengde på 420-440mm, og 430mm er ganske vanlig. Over 440mm ansees av flere som litt i lengste laget, iallefall på sykler med 27,5″ hjul, eller mindre. kjedestag på over 500mm gjør at det blir vanskelig å løfte fremhjulet, sykkelen blir mindre egnet for leken sykling. Lange kjedestag gir økt akselavstand, dette kan gjøre sykkelen mer stabil. De fleste produsentene leverte på den tiden syklene sine med korte overrør. Man kan tenke seg at dette ble gjort for å redusere Akselavstanden og få en sykkel som ble mer manøvrerbar på sti. Bosch sin Performance-motor og Yamaha sin PW har pedalakslingen plassert relativt langt fremme i motorhuset, det har lagt føringer på hvordan sykkelprodusentene kan designe ramma rundt motoren. Dermed fikk f.eks Scott sin e-Genius 29″ og Haibike sDuro Full Nine 29″ fra 2015/2016 kjedestag på hele 490mm. Gikk man ned til 27,5″ hjul så ble kjedestag-lengden rundt 470mm. Mot slutten av 2016 utmerket Cannondale seg med kjedestag på 443mm på sin Moterra LT, dette greide de med Bosch Performance motoren. Ved å flytte krankdrevet litt mot høyre, og bruke et bredere nav i bakhjulet så fikk de flyttet kjedet litt ut fra ramma. Dermed fikk opphenget til bakramma plass. Typisk Cannondale å gjøre ting annerledes enn alle andre. Ulempen er at det ikke er plass til større dekk, og om man trenger nytt bakhjul så må man kanskje få det bygget.
I 2017 skjøt imidlertid utviklingen fart. Vi så sykler med Yamaha sin nye PW-X motor som hadde kjedestag helt nede i 455mm, på en fulldemper med store 27.5″ pluss-dekk, med standard kjedelinje og hjul. Dette var et stort fremskritt, men Yamaha havnet litt i skyggen når det senere på året dukket opp sykler med Shimano E8000 motor. Noen av E8000 syklene hadde kjedestag-lengde som tippet under 440mm, med god plass til store pluss-dekk. Dermed kunne produsentene lage sykler med geometri lik en vanlig moderne stisykkel. Rocky Mountain er en produsent som tilsynelatende ikke var fornøyd med fremskrittene Shimano gjorde, så de designet sin egen motor. Rocky Mountain Altitude Powerplay har kjedestag på 426mm, dette er rekordkort for en masseprodusert elektrisk stisykkel. Faktisk er dette så kort at noen vil mene det er for kort. Blir Kjedestagene for korte så kan det bli vanskelig å få vekten over fremhjulet når man sykler i bratte motbakker, og det blir vanskelig å holde fremhjulet på bakken. I utforkjøringer kan korte kjedestag føre til at sykkelen oppleves nervøs og ustabil.
Det er imidlertid ikke bare Kjedestaglengden som gjør en stisykkel god, men det er denne som har vært de elektriske stisyklene sin store utfordring. Når kjedestag-lengden nå har blitt ganske normal så kan produsentene øke lengden på overrøret og redusere vinkelen på styrerøret uten at Akselavstanden blir for lang. For vanlige stisykler har trenden har de siste 2-3 årene har gått mot lengre overrør (=lenger reach), kortere kjedestag, slakkere Styrevinkel og brattere setevinkel. Denne trenden er nå de nyeste elektriske terrengsyklene med på, dette er etter min mening det viktigste som har skjedd med den elektriske stisykkelen i 2017.